AMADIS

Setninger med ordet amadis


Lullys mest suksessfylte sceneverk, Amadis.
Tilsvarende skjedde også med Amadis de Gaula.
Historisk påvirket Amadis de spanske conquistador.
Amadis ble oppført hvert eneste år resten av kongens liv.
Som ridder er Amadis høvisk, edel, følsom, og en hengiven kristen.
Som nevnt overfor er opprinnelsen til Amadis de Gaula omdiskutert.
Amadis de Gaula (1508) ble meget populære over hele Europa, og fikk mange imitatorer.
I tillegg utga Montalvo som en femte bok sin egen fortsettelse av fortellingen om Amadis.
Amadis kan da være modellert etter Simon de Monfort, den heroiske franske jarl av Leicester.
Det var denne versjonen som gjorde fortellingene om Amadis kjent og poulære over hele Europa.
Amadis får tilbake sitt vett og forstand kun når Oriana sender sin kammerpike for å hendte ham.
Et var Amadis de Gaula eller Amadis av Wales som ble forfattet av flere forfattere over flere år.
Amadis de Gaula, Don Quijotes store favoritt, er en portugisisk ridderromanse datert til annen halvdel av 1300-tallet.
Amadis de Gaula blir ofte referert til i den satiriske boken om Don Quijote, skrevet av Miguel de Cervantes tidlig på 1600-tallet.
Hvem som enn var den faktiske opphavsmannen bak Amadis de Gaula, synes det som om han hentet sin inspirasjon fra en faktisk hendelse.
En portugisisk opprinnelse er akseptert blant forskerne, men Amadis har også blitt krevd av spanske, franske og italienske opprinnelse.
Amadis de Gaulas popularitet var så stor at i tiårene etter utgivelsen ble flere dusin oppfølgere og etterligninger av begrenset kvalitet utgitt på spansk, italiensk og tysk.
Han henga seg til skriving for bokselgere og for teatrene, satte samme religiøse verker, oversatte Amadis de Gaule og andre franske romanser, og satte tekst til populære melodier.
Til tross for Amadis’ berømte troskap blir hans barndomskjæreste, Oriana, arving til Storbritannias trone, sjalu over en rivaliserende prinsesse og sender et brev for å straffe Amadis.
Noen forskere mener i dag at det faktisk må ha vært Henrik av Castilla & Leon som skrev Amadis de Gaula, men denne teorien har foreløpig ikke vunnet bred oppslutning blant faghistorikerne.
Amadis blir gjort til ridder av sin far kong Perión og han overkommer utfordringene det forhekset Insola Firme (en slags halvøy), inkludert i å passere gjennom Buen for de trofaste elskere.
Montalvo selv profitterte på en fortsettelse, Las sergas de Esplandián (Bok V), og spesialisten på oppfølgere, Feliciano de Silva, skrev ytterligere fire bøker, blant annet Amadis av Hellas (Bok IX).
Videre skriver den portugisiske krønikeskriveren Gomes Eannes de Azurara i 1454 at Amadis de Gaula er forfattet av en viss Vasco de Lobeira som ble slått til ridder i forbindelse med slaget ved Aljubarrota i 1385.
I motsetning til andre litterære helter fra denne tiden, eksempelvis franske og tyske, er Amadis en vakker mann som vil gråte om han blir avvist av sin frue, men er uovervinnelig i kamp, dekket av sitt eget og andres blod.
Rodríguez de Montalvo hevder at i den «opprinnelige» Amadis dreper Esplandián til slutt sin far for denne «fornærmelsen» overfor hans mors ære, men imidlertid korrigerte Montalvo denne defekten og løser konflikten fredfylt.
Prins Enrique av Castilla reiste som ridder for å føre krig i Tunis, Sicilia og var fange hos paven og Charles d'Anjou i nær tretti år og hvor han da skal ha skrevet det meste av Amadis før han returnerte til Spania hvor han ble regent av Castilla og døde i 1304.
Helten har også blitt kalt for Amadís sin Tiempo (Amadis uten tid) av sin mor (en hentydning til det faktum at siden han ble født utenfor ekteskap måtte hun oppgi ham og at han således ville ha dødd) er Amadis den mest representative iberiske helt fra den ridderlige romanse.
Språket er karakterisert av en bestemt «latinsk» påvirkning i dens syntaks, spesielt tendensen til å plassere verbet i slutten av setningene, foruten andre tilsvarende detaljer som bruken av presens partisipp som fører Amadis på linje med den allegoriske stilen på 1400-tallet.
Amadis de Gaula (Amadis fra Gaula, også kalt Amadis av Wales) er en meget populær ridderroman fra 1500-tallets renessanse som hadde sitt opphav i Portugal, men spredte seg over hele vestlige Europa fra Spania, og dannet den tidligste populære lesningen for mange renessanse- og barokkforfattere.
I 1779 ble Bach invitert til å oppføre en ny opera ved Académie Royale de Musique i Paris, men oppføringen av Amadis des Gaules med en libretto av Philippe Quinault (tidligere tonesatt av Jean-Baptiste Lully) 14. desember 1779, falt gjennom, hovedsakelig på grunn av artillerioffiser Vismes' dårlige dramaturgi.
Den ble første gang oppført på Théâtre de la Gaîté i Paris 25. april 1913, nesten ett år etter at Massenet døde, en av tre operaer av komponisten som hadde premiere posthumt; de andre var Cléopâtre (1914) og Amadis (1922).Den er en av Massenets minst kjente operaverk, men ble satt opp igjen ved Massenet Festival i St. Etienne i 1994 under dirigent Patrick Fournillier.
Montalvo innrømmer også å lagt til et fjerde bind av en til da ikke utgitt bok foruten også lagt til en fortsettelse (Las sergas de Esplandián), som han hevder ble funnet begravd i en kiste i Konstantinopel og fraktet til Spania av en ungarsk handelsmann, noe som er et berømt motiv om «det gjenfunnete manuskriptet».Historien forteller om kjærligheten til kong Perión av Gaula og Elisena av England som resulterer i den hemmelige fødselen til Amadis.