|
Legemlig straff var forbudt i asylene.
|
|
Begge asylene ble senere hetende Rosenbergs asyl.
|
|
Asylene var ofte selvforsynte samfunn med gårdsdrift.
|
|
Asylene ble i tillegg opp gjennom årene utvidet betraktelig.
|
|
Etter Rosenbergs død i 1878 gikk asylene over til hans arvinger.
|
|
I Norge avløste «asylene» de tidligere dårekistene og dollhusene.
|
|
Asylene skulle være selvstendige i forhold til sykehus og fengsel.
|
|
I 1896 ble asylene solgt til overrettssakfører Kristian G. S. Jebsen.
|
|
Fra 1850-årene opphørte skoleundervisning i mange av asylene i Norge.
|
|
De to private asylene i Bergen rommet til sammen 200 pasienter mot 50 i det kommunale asylet.
|
|
Asylene var egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning.
|
|
|
|
De engelske asylene hadde omsorg, oppdragelse og undervisning som formål, med stor vekt på undervisning.
|
|
Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning.
|
|
De private asylene ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer.
|
|
Fram til 1900 var det kun disse to private asylene i hele landet, i 1901 kom det tredje, Dr. Dedichens privatklinikk i Oslo.
|
|
Asylene fungerte som tilholdssted eller daghjem for fattige barn og gjorde det mulig for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet.
|
|
Asylene ble gjerne lagt til mer isolerte, landlige steder utenfor byene for at pasientene skulle ha muligheter til arbeidsterapi og være i Bevægelse i Fri Luft.
|
|
Asylet ble opprettet parallelt med de øvrige store asylene i Norge, og var ment som landsdelsmottak og oppbevaring av primært uhelbredelige psykiatriske pasienter.
|
|
Etter at asylene fikk svekket sin anseelse endret institusjonene først navn til sinnssykehospital eller sinnssykehus, deretter til dagens fellesbetegnelse, psykiatriske sykehus.
|
|
Det spesielle for Bergen var at de private asylene fikk autorisasjon for å avhjelpe den lokale «asylnøden», fordi byen ikke hadde en stor offentlig institusjon for sinnssykepleie.
|
|
Ved åpningen var asylet landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale asyl som kunne likestilles de tidligere oppførte statlige asylene i landet.
|
|
Stell av husdyr var også sentrale aktiviteter ved de gamle norske asylene, og fortsatt er gårdsdrift med husdyr en del av aktivitetstilbudet ved store psykiatriske institusjoner i Europa.
|
|
De første asylene som ble autorisert etter den nye loven var de oppgraderte dollhusene i Christiansand 12. mars 1850, Christiania 17. mai 1850, Trondheim 28. august 1851 og Bergen 3. september 1851.
|
|
Disse asylene for «falne kvinner» ble opprettet gjennom hele Europa, Canada, USA og Australia fra det første ble startet i Leeson Street i Dublin i 1767 til det siste ble stengt i Dublin 25. september 1996.
|
|
Historien gjenspeiler dessverre en hard realitet, disse katolske asylene hvor piker og kvinner ble sperret inne og deres arbeidskraft ble utnyttet til de døde, dette foregikk i mange land samtidig som samfunnet ellers var preget av kvinnefrigjøring.
|