ASYLENE

Setninger med ordet asylene


Legemlig straff var forbudt i asylene.
Begge asylene ble senere hetende Rosenbergs asyl.
Asylene var ofte selvforsynte samfunn med gårdsdrift.
Asylene ble i tillegg opp gjennom årene utvidet betraktelig.
Etter Rosenbergs død i 1878 gikk asylene over til hans arvinger.
I Norge avløste «asylene» de tidligere dårekistene og dollhusene.
Asylene skulle være selvstendige i forhold til sykehus og fengsel.
I 1896 ble asylene solgt til overrettssakfører Kristian G. S. Jebsen.
Fra 1850-årene opphørte skoleundervisning i mange av asylene i Norge.
De to private asylene i Bergen rommet til sammen 200 pasienter mot 50 i det kommunale asylet.
Asylene var egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning.
De engelske asylene hadde omsorg, oppdragelse og undervisning som formål, med stor vekt på undervisning.
Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning.
De private asylene ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer.
Fram til 1900 var det kun disse to private asylene i hele landet, i 1901 kom det tredje, Dr. Dedichens privatklinikk i Oslo.
Asylene fungerte som tilholdssted eller daghjem for fattige barn og gjorde det mulig for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet.
Asylene ble gjerne lagt til mer isolerte, landlige steder utenfor byene for at pasientene skulle ha muligheter til arbeidsterapi og være i Bevægelse i Fri Luft.
Asylet ble opprettet parallelt med de øvrige store asylene i Norge, og var ment som landsdelsmottak og oppbevaring av primært uhelbredelige psykiatriske pasienter.
Etter at asylene fikk svekket sin anseelse endret institusjonene først navn til sinnssykehospital eller sinnssykehus, deretter til dagens fellesbetegnelse, psykiatriske sykehus.
Det spesielle for Bergen var at de private asylene fikk autorisasjon for å avhjelpe den lokale «asylnøden», fordi byen ikke hadde en stor offentlig institusjon for sinnssykepleie.
Ved åpningen var asylet landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale asyl som kunne likestilles de tidligere oppførte statlige asylene i landet.
Stell av husdyr var også sentrale aktiviteter ved de gamle norske asylene, og fortsatt er gårdsdrift med husdyr en del av aktivitetstilbudet ved store psykiatriske institusjoner i Europa.
De første asylene som ble autorisert etter den nye loven var de oppgraderte dollhusene i Christiansand 12. mars 1850, Christiania 17. mai 1850, Trondheim 28. august 1851 og Bergen 3. september 1851.
Disse asylene for «falne kvinner» ble opprettet gjennom hele Europa, Canada, USA og Australia fra det første ble startet i Leeson Street i Dublin i 1767 til det siste ble stengt i Dublin 25. september 1996.
Historien gjenspeiler dessverre en hard realitet, disse katolske asylene hvor piker og kvinner ble sperret inne og deres arbeidskraft ble utnyttet til de døde, dette foregikk i mange land samtidig som samfunnet ellers var preget av kvinnefrigjøring.