Brakerøyabanen.
|
Brakerøyabanen, også kalt «Bakgår'n», sto ferdig i 1936.
|
Brakerøyabanen ligger på, var i tidligere tider badeområde.
|
Brakerøyabanen er hjemmebane for bandyavdelingen i Sparta/Bragerøen.
|
Brakerøyabanen ligger i Lier, men eies og driftes av Drammen kommune.
|
Hjemmekampene i fotball ble spilt på Brakerøyabanen eller Liungbanen.
|
Sparta/Bragerøens klubbhus ligger i umiddelbar nærhet til Brakerøyabanen.
|
Brakerøyabanen ble åpnet i 1936, anlagt av arbeidsledig ungdom på nødsarbeid.
|
Brakerøyabanen ble dermed et av de svært få idrettsanleggene i landet som fikk strekklys.
|
Selv om Brakerøyabanen ligger i Lier kommune ble den anlagt og er eid av Drammen kommune.
|
Bragerøen hadde sine aktiva plassert i det nye klubbhuset ved Brakerøyabanen, og hadde lite gjeld.
|
|
Naboklubben Sparta, som hadde sin egen fotballbane, benyttet også Brakerøyabanen til sine bandykamper.
|
Klubbens hjemmebane Brakerøyabanen, som også kalles «Bakgår'n», ble anlagt av ungdom på nødsarbeid samme år.
|
Mest kjent i så henseende var Nøsteboligen, også kalt Nationalblokka, ved Brakerøyabanen, like over grensa til Lier.
|
Spartas bandyaktivitet foregikk på Brakerøyabanen, en hjemmebane de forøvrig delte med nabo og rival Bragerøens Ballklubb.
|
I 1935 ble Sparta tilsluttet Norges Bandyforbund og den lokale bandykretsen, og omtrent samtidig ble Brakerøyabanen anlagt.
|
Hovland Olsen vokste opp i umiddelbar nærhet til Brakerøyabanen, hjemmebanen til det som den gang het Bragerøens Ballklubb.
|
Brakerøyabanen ble for øvrig flyttet 50 meter sidelengs da motorveien (E18) skar langsmed banen på begynnelsen av 70-tallet.
|
Dette skapte så mye frustrasjon at det oppstod hissige konfrontasjoner mellom bandyfolket og E-verkets montører på Brakerøyabanen.
|
Brakerøyabanen ble fast hjemmebane for bandyavdelingen, siden grusbanen egnet seg best til islegging og hadde godkjent strekklysanlegg.
|
Brakerøyabanen var lenge det eneste lovlige stedet for graffiti på det sentrale østlandsområdet, og kvaliteten på enkelte piecer var svært høy.
|
Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde Brakerøyabanen som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen.
|
Brakerøyabanen, også kalt Bragerøen idrettspark, «Bakgår'n» og «Sota park», er en bandy- og fotballbane på Brakerøya i grensetraktene mellom Drammen og Lier.
|
Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde Brakerøyabanen.
|
Fotballgruppa holder til på Lier stadion som eies av Lier kommune, mens bandyavdelingen har tilholdssted på Brakerøyabanen som ligger ved grensen mot Drammen kommune.
|
Deretter ble videre planer for utbygging ufrivillig lagt på is, på grunn av planlegging og arbeidet med den nye Osloveien som forårsaket flyttingen av Brakerøyabanen.
|
Det geografiske skillet mellom de to klubbene gikk like ved Brakerøyabanen, nærmere bestemt ved den gamle jernbaneundergangen, der man i dag finner påkjøringsbrua til E18 i retning Oslo.
|
Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye Lier stadion på Stoppen i 1972.Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde Brakerøyabanen som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen.
|