GRAVRØYSER

Setninger med ordet gravrøyser

Dette er gravrøyser.
Her finnes omtrent 300 gravrøyser.
På stedet er det også tre gravrøyser.
Det er flere gravrøyser på Jerkholmen.
Jerkholmen er det flere store gravrøyser.
Borøya har også gravrøyser fra jernalderen.
På Kalvøya finnes gravrøyser fra jernalderen.
Det er også funnet gravrøyser fra bronsealder.
På Øvre Vik er det registrert flere gravrøyser.
Rundt omkring i bygden kan man se mange gravrøyser.
På Røverkollen finnes det også flere gamle gravrøyser.
På Haneborgåsen ligger 11 gravrøyser fra bronsealderen.
Det er også registrert enkelte gravrøyser i Øverbymarka.
I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar.
Langrøsset og Herfølsåta er gravrøyser fra bronsealderen.
Det er flere gravrøyser fra stein-/bronsealder i området.
Flere gravrøyser registrert, eksempelvis i Øvre Mjelde (Træ).
Det er registrert 681 gravhauger og 203 gravrøyser i kommunen.
Det er gravrøyser fra vikigtid på Røttingnes, og andre steder.
Midt på øya er fredete gravrøyser fra bronse- og jernalderen.
Øya har to imponerende gravrøyser fra bronsealder / jernalder.
Fremdeles ligger boplasser fra bronsealderen og gravrøyser her.
Funn av nausttufter, gardsanlegg, rydningsrøyser og gravrøyser.
På flere av øyene øst for Nøtterøy er det registrert gravrøyser.
På veien opp ligger to fangstgroper og på toppen fire gravrøyser.
Her finnes i alt fem sikre gravrøyser med en oldtidsvei igjennom.
På hver side av sundet ligger store gravrøyser fra bronsealderen.
Nord for redutten er det funnet flere gravrøyser fra bronsealderen.
Utenfor selve friluftslivsområdet på Skånes finnes flere gravrøyser.
Langs veien ligger det ni gravrøyser fra jernalderen under bjørketrærne.
Det finnes også mange gravhauger og gravrøyser fra jernalderen i området.
På de to høyeste punktene på øya ligger det gravrøyser fra bronsealderen.
På Rødtangen er det også flere godt bevarte gravrøyser fra bronsealderen.
I byen finnes mange fornminner, blant annet gravrøyser fra bronsealderen.
På Porkeneshaugen sør for gravplassen er tre gravrøyser fra bronsealderen.
På rullesteinstranda ligger lange rekker med gravrøyser og steinlegginger.
Her ligger det to gravfelter med gravhauger og gravrøyser fra jernalderen.
Det har vært påvist 10 gravrøyser på gården, en av dem fra yngre jernalder.
Nordvest på øya ved Hornsodden kan man se flere gravrøyser fra jernalderen.
Like i nærheten av museet, i Øverbymarka, ligger gravrøyser fra jernalderen.
På toppen av Herkelås er det flere gravrøyser fra bronsealder eller jernalder.
Det er også påvist andre gravrøyser inkludert på en holme mellom Veøya og Sekken.
Det er også påvist gravrøyser fra steinalder eller eldre bronsealder på et platå.
På Kjeøya finnes hellemalinger fra tidlig metalltid og gravrøyser fra jernalderen.
Gravrøyser fra bronsealderen finnes to steder på øya, på Lakseberget og Støttavla.
På begge Stange varder ligger det åsrøyser; gravrøyser antakelig fra bronsealderen.
Det finnes åtte utpregede gravrøyser ved Haneborgåsen og er datert til jernalderen.
Kultsted trolig i Midt-Mjelde med funn av fallosstein og gravrøyser (Bergen Museum).
Mange av røysene er sannsynligvis gravrøyser, mens en del nok kun er rydningsrøyser.
På Holtekjæråsen og Herkelås er det gravrøyser som er fra bronsealder eller jernalder.
Ellers finnes det mange fornminner, blant annet gravrøyser fra jernalder og bronsealder.
Det finnes mange kulturminner, så som gravrøyser, jernvinne og rester etter en bygdeborg.
På begge sider av denne bautasteinen skal det ha vært gravrøyser, men disse er nå fjernet.
Det er funnet gravrøyser fra bronsealderen både ved Ulvefalda ved Kapellneset og på Røysa.
På Meumsåsen er det registrert tre gravrøyser og en gravhaug fra bronsealderen/jernalderen.
Feltet inneholder 16 større gravrøyser, fire av dem er storrøyser med diameter 25-35 meter.
Det er også registrert gravrøyser og andre spor etter gammel bosetting av jegere og fiskere.
Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt ardspor.
Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge.
Ved Høvikstranden finnes det gravrøyser og gravfelt som antas å være fra bronse- eller jernalderen.
Det finnes 7 gravrøyser fra bronsealderen (1.500-500 f.Kr), hvor en hellekiste er plassert i midten.
Nær toppunktet ligger en jordblandet gravrøys, og et par rene gravrøyser ligger tett opptil veifaret.
På Semsåsen er det to gravrøyser fra bronsealderen/jernalderen som har status som freda kulturminner.
Det består av tre gravrøyser, hvorav den ene er mellom fem og ti meter i tverrmål og er svært utkasta.
Mellom Ersvika og Sandbukta ligger to gravrøyser fra bronsealderen på Kattsundåsen nord for Ersvikskjær.
Det ble vanlig med store gravrøyser; gravhauger bygd opp av stein uten nevneverdig innslag av løsmasser.
Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser.
Flere funn i området er sporet tilbake til eldre jernalder, bl.a gravrøyser, tingsted og fallossymboler.
Langs vegstrekningen gjennom Gjelleråsmarka ligger det flere gravrøyser fra bronsealder eller jernalder.
Kulturlandskapet på Mølen i Brunlanes, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge.
Feltet består av et gravfelt med over 1000 gravrøyser samt kulturminner fra tidlig industri og husdyrhold.
Eksempler på hva som finnes her er gravrøyser, steinringer, bygdeborger og monumentale helleristningsfelt.
På Vestgarden er det registrert to gravrøyser fra jernalderen som begge har status som freda kulturminner.
Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder.
Flere gravrøyser i bygda (på Røysa og Kapellneset) vitner om at høvdinger eller stormenn har hatt sete her.
Arkeologisk Museum i Stavanger registrerte i 1999 hele 98 røyser her, der de fleste antagelig er gravrøyser.
Av de rundt 40 automatisk fredete kulturminnene i Skedsmo utgjør gravhauger og gravrøyser den største delen.
I 1863 var professor Yngvar Nielsen på stedet, og han anfører at det skal ha vært flere gravrøyser på stedet.
Ved Horgheim er det over hundre gravrøyser og spor etter gårder fra folkevandringstiden (om lag 375-800 e.Kr.).
Gravrøyser finnes mange steder i Norge; naturlig nok særlig der det er god lokal tilgang til stein, som ved Raet.
Gravrøyser er graver som, i motsetning til gravhauger, i sin helhet består av stein uten synlig innblanding av jord.
Tromlingene står nevnt i flere eldre tekster, og det er 29 store og små gravrøyser fra bronsealderen og vikingtiden.
På Holtekjæråsen og Herkelås, de høyeste åsene på øya Tjøme, er det gravrøyser som er fra bronsealder eller jernalder.
I Vikebukt finnes gravrøyser som arkeologer har tidfestet til å sannsynligvis stamme fra jernalderen eller vikingtida.
På Søndre Årøy er det registrert fire gravrøyser fra bronsealderen/jernalderen som har status som fredede kulturminner.
Bosetningen i jernalder omfatter blant annet langhuset "Båten" og flere gravanlegg, både gravrøyser og flatmarksgraver.
Totalt er det registrert to gravrøyser på det høyeste punktet på fjellet, og to graver på bakkenivå ved stien mot hulen.
Det finnes fortsatt ei jordblanda gravrøys på Sundby, på toppen av Frydenlundbakken, og to jordblanda gravrøyser på Hov.
Vikebukt har hatt bosettelse siden vikingtiden med spor i dag fra en rekke gravrøyser som man kan besøke i hele området.
Det er funnet gravrøyser og steinaldertufter i og rundt Torsvåg, som tyder på at det har vært folk her i ganske lang tid.
I bronsealderen var det vanligst med gravrøyser av stein, mens de fleste gravhaugene i Norge er fra jernalder og vikingtid.
Bretagneregionen er rik på minner fra steinalderen i form av dysser,megalitter og gravrøyser som kan ha vært foret med jord.
Dette skyldes at mange typer fornminner, blant annet gravrøyser, er vanskelige å datere nøyaktig, men forekom i lange tidsrom.
På Salåsen i øst, på Ravneberget i vest, samt på et sted nord for midten av øya er det gravrøyser fra bronsealderen/jernalderen.
Det er også funnet gravrøyser og branngraver fra bronsealderen langs kystleden, blant annet på Glenja, Høyvik, Dingja og Eivindvik.
Fra bronsealderen tilhører spredte gravrøyser og hva som på svensk kalles for Skärvstenshög, en haug av stein som ble sprengt av ild.
Av disse utgjør gravrøyser en stor del, men det finnes i tillegg spor etter eldre rydningsrøyser som vitner om tidligere dyrkningområder.
Rundt 1800 kunne John Lubbock fastslå at plassen var fra bronsealderen, basert på bronsegjenstander som ble funnet i gravrøyser i nærheten.
På flere steder langs fjorden er det funnet gravrøyser fra bronsealderen og videre ei steinøks av porfyr med rombisk form fra bronsealderen.
Det regnes som sikkert at Utnes er an av de eldste gårdene i Vefsn, men det finnes gravrøyser som man går ut fra skriver seg fra 400-600 e.Kr.
Flesteparten av kulturminnene i Fet består av gravhauger og gravrøyser, blant andre Ridderhaugen som er en av de største gravhaugene i fylket.
Mange gamle gravrøyser fra bronsealderen er funnet i området og er knyttet opp til pazyrykkulturen, som kan minne om den sagnomsuste Skytia i vest.
Den høye andelen skyldes hovedsaklig at gravhauger og gravrøyser fra denne tiden er en lett synlige, og en godt registrert kategori av kulturminner.
Ellers er det rimelig å anta at Eidsøra var en del av Fosnakulturen, noe som sammen med flere fangstgroper og gravrøyser vitner om steinalderbosetninger.
Den imponerende samlingen av gravrøyser og den betagende beliggenheten i Nevlunghavn ut mot havet gjør oldtidslandskapet på Mølen til et nasjonalklenodium.
Flere steder sør på Nøtterøy, samt på øyene Bolærne, Hvaløy, Skjellerøy, Hui, Ormøy og Søndre Årøy, er det store gravrøyser som er datert til bronsealderen.
Til trass for at det under veibyggingen 1959 ble fjernet tre tufter og en gravrøys, så fant man her i 1972–1975 to tufter, fem-seks gravrøyser og en rydningsrøys.
På Gausel er det funnet en lang rekke gravrøyser, hvorav flere kan være fra eldre jernalder, en periode med enklere gravleggingsskikker enn den senere vikingtiden.
I løpet av årene 1956-63 ble det funnet 153 gravanlegg her, de aller fleste varianter av steinlegninger, men det finnes også gravrøyser, bautasteiner og runde steinsetninger.
Spor fra både eldre- og yngre steinalder er funnet spredt langs breddene og på øyene over hele innsjøen, og gravrøyser fra bronse- og jernalder er et vanlig syn langs vannkanten.
Innenfor en strekning på ca. 1,5 km langs Kråkstadveien, forbi Kråkstad kirke, er det registret ca. 20 lokaliteter med gravminner i form av gravhauger, gravrøyser og steinsetninger.
I tillegg til gravhauger er det også gravrøyser, stjerneformede (trekantede) graver, en båtformet grav, flere ovale gravhauger og en samling lave gravrøyser fra romertiden med tydelig fotkjede.
Samtlige fem funn av bronsegjenstander fra perioden på halvøya er gjort i Hurum, og det er ved sørspissen av Hurumlandet den største konsentrasjonen av gravrøyser fra bronsealderen også finnes.
Moderne skriftbasert uttale er [²nitedɑːɽ] eller [²nitedɑːɳ], mens tradisjonell uttale er [²nedɑɳ].I Nittedal finnes det over 30 fredete kulturminner der gravhauger og gravrøyser utgjør en del av dem.
Gravplassen ble anlagt i 1990-årene, og det ble i den forbindelse gjennomført arkeologiske undersøkelser,Gravfeltet i Baldershagen (UiB, 1995) ettersom gravplassen ligger i et område med gamle gravrøyser.
I tillegg til Steinsholmen er det funnet gravrøyser fra bronsealderen (1800–400 f. Kr.) både på Helgøya og i Furnes, ellers mange gravfelter og -hauger fra jernalderen og vikingtiden i store deler av Ringsaker.
Der var det også russiske krigsfanger.http://digitaltfortalt.no/things/ner-hole-i-romsdalen-med-spor-fra-andre/H-DF/DF.3540Ved Horgheim er det over hundre gravrøyser og spor etter gårder fra folkevandringstiden (om lag 375-800 e.Kr.).
Dette sammen med gravstedet det er flere gravrøyser, en bautastein og et offersted med alter like i nærheten leder til hypotesen om at skipet har blitt ofret ved å bli knust i biter og gravd ned i en myr, kanskje som bytte etter et slag.
Derfor er det den dag i dag ikke mange funn fra den skandinaviske steinalderen, bronsealderen eller jernalderen, bortsett fra et begrenset antall verktøy laget av stein, bronse og jern, noen få smykker og andre pyntegjenstander samt gravrøyser.
Av kjente fornminner i området er det et gårdsanlegg fra folkevandringstid, bestående av flere hustufter, geil, gardfar, gravrøyser, hellekiste og rydningsrøyser som tyder på at gården var en av de største gårdene i området rundt år 400-500 e.kr.
Tidligere har begynnelsen på bronsealderen blitt satt til 1500 f.Kr., men nyere arkeologiske undersøkelser har vist at bronse ble tatt i bruk så tidlig som 1800 f.Kr. Folk i bronsealderen har etterlatt seg varige spor i kulturlandskapet i form av gravrøyser, gravhauger og helleristninger.