Disse tre ble hovedaktørene i Høyrenessansens malerkunst.
|
Høyrenessansens maleri utviklet seg til manierismen, spesielt i Firenze.
|
Bramante var sammen med Michelangelo og Rafael den romerske høyrenessansens fremste eksponent.
|
Bramante er den viktigste eksponenten for høyrenessansens arkitektur, som ble til i tida 1500-1525.
|
Da Sangallos byggverk presenterer høyrenessansens ypperste stil og viser allerede ansatsene til tidligbarokken.
|
Manierismen oppstod rundt 1520 og var i stor grad en reaksjon mot høyrenessansens vekt på harmoni, symmetri og balanse.
|
Manierismen kontrasterer slik tydelig høyrenessansens panharmoni, symmetri, og diskrete perfeksjon slik vi ser i Rafaels verker.
|
Manierismen er har blitt kalt «de intellektuelles stilepoke» i motsetning til høyrenessansens regelrette, aristokratiske uttrykk.
|
Maleriene i Vatikanet av Michelangelo og Rafael representerte kulminasjonen av høyrenessansens maleristil i form av fullkommenhet og ynde.
|
Manieristkunstnere som bevisst gjorde opprør mot høyrenessansens prinsipper tenderte til å representere langstrakte figurer i ulogiske rom.
|
Tintoretto står for den mest manieristiske av høyrenessansens mestere, og med sine chiarascuoro-effekter får han også betydning for Caravaggio og barokken.
|
|
Moderne forskning har anerkjent manieristkunstens evne til å befordre en sterk, ofte religiøs, stemning hvor høyrenessansens kunstnere ikke maktet gjøre det samme.
|
Høyrenessansens malerikunst utviklet seg fra slutten av 1490-tallet da Leonardo da Vinci utførte sitt store veggmaleri Nattverden i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano som han begynte i 1495 og avsluttet i 1498.
|
Høyrenessansens skulptur, eksemplifisert av Michelangelos Pietà (1498–1499), en marmorstatue av en ung, rolig og himmelsk jomfru Maria og den døde Jesus liggende over hennes fang, og hans David-statue (15011504), som utvilsom er den mest gjenkjennbare statue i kunsthistorien, og fremstår som et verdslig symbol på styrke og ungdommelig skjønnhet.
|