|
Liturgien er et mysterium som utfolder seg bak ikonostasen.
|
|
Selve ikonostasen er vanligvis utformet etter et nøye mønster.
|
|
De bærer den gjennom den nordlige port i ikonostasen og ut i kirkens skip.
|
|
I den mellomste raden er normalt den viktigste delen av ikonostasen å finne.
|
|
Det er fire rader med til sammen 104 ikoner fra 1600- og 1700-tallet på ikonostasen.
|
|
Den restaurerte ikonostasen består av fire rekker av ikoner avdelt med malte bjelker.
|
|
Selve ikonostasen vokste frem i mange etapper, men nådde sin nåværende form i Den ortodokse kirke på 1300-tallet.
|
|
Ikonostasen ble utformet av den italienske mesteren Camilli fra St. Petersburg etter tegninger av Hilary Majewski.
|
|
På Balkan var ikonostasen liten og tok ikke særlig plass, mens den i den russisk-ortodokse kirke ble stor og raget høyt i kirkerommet.
|
|
Hellige Nikolai ortodokse kirke i Oslo har et Sunniva-ikon på ikonostasen sin og arrangerer år om annet ortodoks pilegrimsferd til Selja på Sunnivadagen.
|
|
Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavsikonografi, og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av ikonostasen.
|
|
|
|
Bak ikonostasen er alterrommet (Koret i vestlig tradisjon) der presten og diakonen gjør tjeneste ved alteret, og fremfor ikonostasen er kirkeskipet der de troende oppholder seg.
|
|
Denne delen av gudstjenesten inneholder den «store inngang» der diakonen og presten bærer nattverdselementene (brød og vin) ut gjennom nordporten i ikonostasen og ut i kirkens skip.
|