IKONOSTASEN

Setninger med ordet ikonostasen


Liturgien er et mysterium som utfolder seg bak ikonostasen.
Selve ikonostasen er vanligvis utformet etter et nøye mønster.
De bærer den gjennom den nordlige port i ikonostasen og ut i kirkens skip.
I den mellomste raden er normalt den viktigste delen av ikonostasen å finne.
Det er fire rader med til sammen 104 ikoner fra 1600- og 1700-tallet på ikonostasen.
Den restaurerte ikonostasen består av fire rekker av ikoner avdelt med malte bjelker.
Selve ikonostasen vokste frem i mange etapper, men nådde sin nåværende form i Den ortodokse kirke på 1300-tallet.
Ikonostasen ble utformet av den italienske mesteren Camilli fra St. Petersburg etter tegninger av Hilary Majewski.
På Balkan var ikonostasen liten og tok ikke særlig plass, mens den i den russisk-ortodokse kirke ble stor og raget høyt i kirkerommet.
Hellige Nikolai ortodokse kirke i Oslo har et Sunniva-ikon på ikonostasen sin og arrangerer år om annet ortodoks pilegrimsferd til Selja på Sunnivadagen.
Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavsikonografi, og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av ikonostasen.
Bak ikonostasen er alterrommet (Koret i vestlig tradisjon) der presten og diakonen gjør tjeneste ved alteret, og fremfor ikonostasen er kirkeskipet der de troende oppholder seg.
Denne delen av gudstjenesten inneholder den «store inngang» der diakonen og presten bærer nattverdselementene (brød og vin) ut gjennom nordporten i ikonostasen og ut i kirkens skip.