Den 3. desember 1706 trådte han inn i den kursaksiske tjenesten som feltmarskalk og president for det indre krigsrådskollegiet.
|
Etter syvårskrigen og Freden i Hubertusburg ble han utnevnt til kammerherre ved det kursaksiske hoffet og stallmester til hertug Karl von Sachsen (1733–1796).
|
Siden 1500-tallet hadde Sachsen vært inndelt i syv kursaksiske kretser (Erzgebirgischer Kreis, Kurkreis, Leipziger Kreis, Meißnischer Kreis, Neustädtischer Kreis, Thüringer Kreis og Vogtländischer Kreis).
|
Ragnart avviste et tilbud om tjeneste ved det kursaksiske hoffet i Dresden, men var fra 1582 i erkehertug Ferdinand II av Østerrikes tjeneste i Innsbruck, først som Alexander Utendals etterfølger i visekapellmesterposten, senere ble han kapellmester.
|