|
Turveien langs elva går gjennom Myraløkka.
|
|
Akerselva passerer under Bentsebrua inn på Myraløkka.
|
|
Områdene på Sagene som ligger nærmest Bjølsen er Myraløkka og Moløkka.
|
|
I dag brukes Myra ofte som betegnelse på nabolaget av Torshov som vender mot Myraløkka.
|
|
Under annen verdenskrig ble Myraløkka brukt som parsellhager, for matauk for befolkningen i strøket.
|
|
Hovedplan, side 13 Vann- og avløpsetaten hadde da som mål å sikre badevannskvalitet ned til Myraløkka.
|
|
Den gikk langs østsiden av Akerselva fra Vøyenbrua og nordover, i det parkområdet som kalles Myraløkka.
|
|
Myraløkka som friområde, og bygningene ved elva, langs Maridalsveien og Arendalsgata er vedtatt bevart.
|
|
En gang før 1917 var det vedtatt plan for å legge Thurmanns gate tvers over Myraløkka, frem til Bentsebrua.
|
|
Kommunen har på 2000-tallet hatt planer om å anlegge badeplass på Myraløkka, men dette er ikke gjennomført.
|
|
Flere år på 2000-tallet har Oslo-Filharmonien gratiskonsert i parken på Myraløkka på Sagene, i 2013 med flere tusen tilhørere.
|
|
|
|
Det skålformede terrenget opp fra elva stammer fra teglverket, som tok ut store mengder leire fra Myraløkka til bruk i produksjon av teglstein.
|
|
Produksjonen flyttet til Myraløkka på Torshov (1854) og det ble etablert underbruk i Sverige og Fredrikstad (1870), det senere Fredrikstad Mekaniske Verksted.
|
|
Parken Myraløkka er cirka 40 mål stor og ligger i en skålformet helling fra Maridalsveien i vest og Arendalsgata i nord ned mot Akerselva som ligger øst for parken.
|
|
Etter hvert som leira ble tatt ut, oppsto det flere steder karakeristiske skålformede søkk i terrenget, som eksempelvis ved Jordal og Myraløkka (Bentse Teglverk) i Oslo.
|