RÅDYRET

Setninger med ordet rådyret


Rådyret 1969, Døren 2006 og Pilatus 2011.
Rådyret er imidlertid mest tallrikt på Østlandet.
Rådyret (Capreolus capreolus) er Europas mindste hjorteart.
Dåhjort er mindre enn norsk hjort, men betydelig større enn rådyret.
Rådyret lever normalt i selv om det finnes eksempler på dyr som har blitt opp mot gamle.
Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det endel dyr.
De er mer hardføre enn det litt mer kresne rådyret, og de er ofte ute og spiser i pøsende regnvær.
Rådyret trives i ulike typer skog og gressland (med høyt gress) med nær tilknytning til jordbruksområder.
Tendensen er at rådyret stadig trekker lenger mot nord, noe mange mener skyldes endringer mot et mildere klima.
Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «akterspeil», som sperres ut om dyret blir skremt.
Sikre observasjoner bekrefter også at rådyret har spredt seg til Karelen og Kolahalvøya i Russland, der det ble fredet i 1979.
I tillegg har prosjektene i Bergslagen og Sørøst-Norge fokusert på populasjonsdynamikken til gaupas viktigste byttedyr, rådyret.
Rådyret trives alle steder, hvor der er gode græsningsmuligheder og samtidig mulighed for skjul i form af småskove og krat og er dermed meget tilpasningsdygtigt.
Kun på enkelte danske øer findes rådyret ikke, visse steder – f.eks. på Bornholm – blev det udryddet på grund af rovdrift, men en bestand er senere genopbygget ved udsætning.
Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, bortsett fra på øyene Korsika og Sardinia, i Libanon, Israel, Irland og i visse deler langt øst i det tidligere Øst-Europa.
Det sibirske rådyret skiller seg fra det europeiske gjennom å være fysisk større (typisk 32–48 kg, maks 59 kg) og gjennom å ha et større og mer takket gevir (tre-takket hos voksne hanndyr).