|
Bruk av skjemteeventyr ser ikke ut til å være geografisk begrenset.
|
|
Eventyr om spikersupper er klassifisert som type 1548 (skjemteeventyr) i Aarne-Thompson-systemet.
|
|
Skjemteeventyrene gjør narr av menneskelig dårskap og/eller svakheter akkurat som i norske skjemteeventyr.
|
|
Eventyret ble samlet fra ulike deler av landet og gjenfortalt som skjemteeventyr av Peter Christen Asbjørnsen.
|
|
Noen skjemteeventyr kan rettere kalles lygeeventyr, der poenget er å fortelle en nonsenshistorie med de størst mulige overdrivelser.
|
|
Skjemteeventyr er eventyr med få eller ingen overnaturlige innslag, som har hatt som hovedfunksjon å underholde og vekke latter hos tilhørerne.
|
|
Gruppa er svært sammensatt, og kan f.eks. handle om molboer, friere, ektepar, dumme menn og kjerringer osv. «Kjerringa mot strømmen» er et kjent skjemteeventyr.
|
|
I eventyrenes sjangerinndeling vil de fleste av eventyrene passe inn i som kalles skjemteeventyr, altså underholdsningseventyr som gjerne harselerer med folks dumskap eller lyter.
|
|
Mange skjemteeventyr har brodd mot prester, futer og andre øvrighetspersoner, som framstår som dumme og oppblåste, i kontrast til en allmuesmann som representerer den sunne fornuft.
|
|
Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende.
|