|
Betelgeuse og Antares er de best kjente eksemplene av røde superkjemper.
|
|
Noen K-Klasse stjerner er kjemper og til og med superkjemper slik som Arcturus.
|
|
Over hovedserien ligger først stjernene som er kjemper, så de som er superkjemper.
|
|
Til denne gruppen hører Wolf-Rayet-stjerner og UV Ceti-stjerner i tillegg til kjempestjerner og superkjemper.
|
|
I løpet av fasen av heliumforbrenning ekspanderer stjerner med veldig høy masse (mer enn 9 solmasser) til røde superkjemper.
|
|
Det er bare stjerner med en masse på over åtte solmasser som kan vokse til superkjemper, og dermed ender opp som supernovaer.
|
|
Men når hydrogenbrennstoffet i kjernen er brukt opp, forlater den hovedserien og går over til områdene med kjemper og superkjemper.
|
|
Superkjemper finnes i alle spektralklassene, fra den blå(klasse O) superkjempen til de høyt evolverte røde (klasse M) superkjempene.
|
|
Superkjemper kan finnes i alle spektralklassene, fra den blå (klasse O) superkjempen til de høyt evolverte røde (klasse M) superkjempene.
|
|
Superkjemper er blant de mest massive stjernene, og de tilhører den største gruppen som befinner seg øverst på Hertzsprung-Russel-diagrammet.
|
|
Etter at hydrogenet i en stjernes kjerne har fusjonert blir stjerner med over 10solmasser røde superkjemper i løpet av perioden hvor de forbrenner helium.
|
|
|
|
Superkjemper har en mye lavere overflategravitasjon enn hovedseriestjerner, mens det motsatte gjelder for degenererte, kompakte stjerner som hvite dverger.
|
|
Superkjemper er blant de mest massive stjernene, og den tilhører den største gruppen av stjerner som befinner seg øverst på Hertzsprung-Russell-diagrammet.
|
|
Selv avvikene fra hovedserien, f.eks. hvite dverger, superkjemper, brune dverger eller nøytronstjerner, kan forklares som ulike stadier i en stjernes «levetid».
|
|
Semiregulære variable stjerner er kjemper eller superkjemper med middels eller sen spektralklasse som fremviser betydelige periodisitet i lysendringer, fulgt, eller noen ganger avbrutt av forskjellige irregulariteter.
|
|
Denne nærheten er hovedgrunnen til at de lyser så sterkt på himmelen, på samme måte som andre nære stjerner som Alfa Centauri og i motsetning til fjerne, men svært luminøse superkjemper som Canopus, Rigel eller Betelgeuse.
|
|
Stjerner varierer i størrelse fra nøytronstjerner, som er mellom 20 og 40km i diameter, til superkjemper som Betelgeuse i stjernebildet Orion med en diameter rundt 650 ganger større enn solens (rundt 0,9milliarder kilometer).
|
|
Dette er stjerner i grensen mellom kjemper og superkjemper og klassifiseringen er generelt gitt til kjempestjerner med eksepsjonelt høy luminositet, men som ikke er tilstrekkelig lyssterke eller massive til å bli klassifisert som superkjemper.
|
|
Mindre røde dverger som er relativt kalde og har mindre masse fusjonerer hydrogen sakte og vil forbli i hovedserien for flere hundre milliarder år eller lengre, mens massive, varme superkjemper vil forlate hovedserien etter bare noen få millioner år.
|